søndag 15. januar 2017

Desember - en oppsummering

Denne posten er veldig sen. I know, sorry... Jeg har bare ikke hatt noe inspirasjon til å skrive den før nå. Men bedre sent enn aldri, eller hva?

Desember har vært en fin måned for min del. Litt stress med skolen mot slutten, men det gikk bra til slutt. Ellers var det veldig fint meg juleferie, selv om jeg brukte mye av ferien på å skrive særemne, og det var fint å bli ferdig med 2016. Jeg kommer ikke til å skrive noen oppsummeringspost om 2016, men alt i alt har året personlig vært bra selv om verdenspolitikken har gått til helvete. Jaja, det blir spennende å se hva som skjer videre nå. Men over til det jeg egentlig skulle skrive om:


BØKER
1. The Song of Achilles av Madeline Miller
3. The Foxhole Court av Nora Sakavic
Sider lest: 967

Jeg leste kun tre bøker i desember, men det var tre utrolig gode bøker. Jeg elsket alle tre, og anbefaler dem på det sterkeste. Det var andre gangen jeg leste The Foxhole Court, og jeg likte den om mulig enda bedre enn da jeg leste den første gangen. Ari and Dante og The Song of Achilles var også helt utrolige, og er definitivt blant mine favorittbøker jeg leste i 2016. Så selv om jeg kun leste tre bøker, er jeg veldig fornøyd med de jeg leste.

Min favoritt denne måneden var...

ARISTOTLE AND DANTE DISCOVER THE SECRETS OF THE UNIVERSE av Bejamin Alire Sáenz


Jeg forelsket meg fullstendig i historien om Aristotle Mendoza og Dante Quintana. Den tar opp utrolig viktige temaer, og er rett og slett en emosjonell berg-og-dalbane. Dette er en vakker bok. Les min anmeldelse her.


FILMER
1. Tre nøtter til Askepott
2. Rogue One: A Star Wars Story

Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott. I hvert fall ikke hjemme hos oss. Derfor måtte vi se denne filmen på julaften, og den var like gøy som tidligere år. I tillegg var jeg på kino og så Rogue One med pappa og Synne, og jeg likte den kjempegodt. Slutten kom som en overraskelse, da. Jeg var ikke forberedt på at det skulle skje...

Min favoritt denne måneden var...

ROGUE ONE: A STAR WARS STORY


Rogue One overrasket meg på mange måter. Den var mye bedre enn jeg hadde håpet, og jeg hadde høye forhåpninger, og i tillegg ble jeg overrasket av plottet. Den er annerledes enn de andre Star Wars-filmene, og det likte jeg utrolig godt. Anbefales virkelig!!

MINE INNKJØP


Jeg har kjøpt noen bøker denne måneden, i tillegg til at jeg fikk noen til jul. Selv kjøpte jeg Nora Sakavics All for the Game-serie, som består av The Foxhole Court, The Raven King og The King's Men. Jeg kjøpte også Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz og Check, Please! huddle zine volum 1 og 2 av Ngozi Ukazu. Check, Please! er en webtegneserie om Eric "Bitty" Bittle som baker pai og spiller hockey. Til jul fikk jeg Fantastic Beasts and Where to Find Them av J. K. Rowling og The Ancient Magus' Bride av Kore Yamazaki. Jeg fikk også Shenanigans av Green Day, men CD'en er ikke på bildet. Jeg er veldig fornøyd!

Hvordan har desember og 2016 vært for deg? 
Lest noen gode bøker?

- Anna

PS! Jeg vet ikke hvor aktiv jeg kommer til å være på bloggen her i 2017. Det er siste halvåret av videregående for meg, og det er litt stressende. I tillegg begynner jeg på universitetet til høsten, og da blir det nok enda mindre tid til blogging. Vi får se hva det blir til.

onsdag 21. desember 2016

Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz

Tittel: Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe
Forfatter: Benjamin Alire Sáenz
Serie: Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe #1
Sider: 359
Sjanger: Contemporary
Handling:
Dante can swim. Ari can't. Dante is articulate and self-assured. Ari has a hard time with words and suffers from self-doubt. Dante gets lost in poetry and art. Ari gets lost in thoughts of his older brother who is in prison. Dante is fair skinned. Ari's features are much darker. It seems that a boy like Dante, with his open and unique perspective on life, would be the last person to break down the walls that Ari has built around himself.

But against all odds, when Ari and Dante meet, they develop a special bond that will teach them the most important truths of their lives, and help define the people they want to be. But there are big hurdles in their way, and only by believing in each other - and the power of their friendship - can Ari and Dante emerge stronger on the other side. 

Mine tanker:
Jeg har lenge gått og sett på Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe, men har ikke kommet så langt at jeg har kjøpt den før nå. Jeg ble overtalt av to venner, som begge har lest boka, og er så glad for at jeg gjorde det. Ari and Dante er rett og slett en av de vakreste bøkene jeg har lest på lenge.

Ari and Dante handler om to Mexicansk-Amerikanske gutter, Aristotle "Ari" Mendoza og Dante Quintana. Vi følger historien gjennom Ari, som er jeg-fortelleren, og det er utrolig spennende å se hvor mye han vokser gjennom boka. Både Ari og Dante har stor utvikling, og det var kjempegøy for meg å se hvor stor utviklingen faktisk var. Jeg ble kjempeglad i begge to, og gleder meg utrolig mye til bok to kommer ut.

Ari og Dante er veldig forskjellige. Ari er stille og sint, mens Dante prater masse og smiler hele tiden. Likevel har de mye til felles, og vennskapet dem imellom er fantastisk. Selv om det kanskje ikke er et vennskap mange forstår seg på, har de begge utrolig godt av å ha en venn og snakke med.

Det jeg ikke var forberedt på var hvor utrolig trist Ari and Dante var. Jeg gråt så mye mens jeg leste boka, og jeg synes litt synd på Diana og Hareem, som fikk meg til å lese boka, som fikk flere ganske frustrerte meldinger fra meg. Både Ari og Dante har sine problemer som de trenger å ordne opp i, og det gjorde boka veldig alvorlig og trist.

Ari and Dante tar opp utrolig mange viktige temaer. Benjamin Alire Sáenz tar opp temaer som å ha et familiemedlem i fengsel, å holde på hemmeligheter i familien, hvordan det er å vokse opp som Mexicaner i USA, leve med en forelder som sliter med PTSD og også hvordan det er å vokse opp som homofil i et latinamerikansk miljø. Dette er kun noen av de viktigste temaene i boka, og jeg mener derfor at dette er en bok alle burde lese.

Språket i boka er utrolig vakkert. Det er enkelt, men poetisk, og det passer Aris stemme perfekt. Det er med på å formidle Ari og Dantes historie på en helt spesiell måte, og man blir veldig godt kjent med Ari som person gjennom måten han forteller på.

Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg håper mange flere kommer til å lese den. Boka er helt utrolig.

- Anna

søndag 11. desember 2016

The Song of Achilles av Madeline Miller

Tittel: The Song of Achilles
Forfatter: Madeline Miller
Sider: 352
Sjanger: Historisk fiksjon, myter
Handling: 
Greece in the age of heroes. Patroclus, an awkward young prince, has been exiled to the court of King Peleus and his perfect son Achilles. Despite their differences, Achilles befriends the shamed prince, and as they grow into young men skilled in the arts of war and medicine, their bond blossoms into something deeper - despite the displeasure of Achilles's mother Thetis, a cruel sea goddess. But when word comes that Helen of Sparta has been kidnapped, Achilles must go to war in distant Troy and fulfill his destiny. Torn between love and fear for his friend, Patroclus goes with him, little knowing that the years that follow will test everything they hold dear.

Mine tanker:
Jeg har lenge gått og tenkt på at jeg må få lest The Song of Achilles av Madeline Miller. Gresk mytologi har alltid fascinert meg, og historien om Akilles og den trojanske krigen er en av de mest kjente av mytene. Akilles er en fascinerende skikkelse, som jeg har hatt lyst til å lære mer om, og selv om The Song of Achilles ikke er hundre prosent riktig i forhold til de originale mytene, ga den et nytt innblikk i hans karakter, som var med på å gjøre ham lettere og forstå for min del.

Vi ser historien gjennom Patroklos øyne. Han er Akilles' beste venn, og i denne versjonen av myten mer enn det også. Det er faktisk uenigheter blant de gamle grekerne om hva som egentlig var forholdet mellom Akilles og Patroklos. Xenofon er en av dem som mente at forholdet kun var platonisk, mens Platon, på den andre siden, mente at forholdet var modellen for romantisk kjærlighet, og forholdet mellom Akilles og Patroklos skal ha inspirert Aleksander den store og hans nære forhold til vennen Hefaistion. The more you know...

I hvert fall, så fører denne synsvinkelen til at vi får se en annen side av Akilles enn den vi ser i mytene om den trojanske krigen, hvor han som regel kun blir fremstilt som en arrogant drittsekk. Det var han til tider, men det må ha vært andre sider ved ham også siden Patroklos stod ved hans siden hele tiden. Det er disse sidene vi blir kjent med i The Song of Achilles. Den menneskelige Akilles. Det er med på å forklare hvorfor Akilles handler slik han gjorde i den trojanske krigen, og forholdet mellom ham og Patroklos forklarer mange av valgene han tar.

The Song of Achilles er en utrolig trist bok, og jeg gråt så mye mens jeg leste den. Jeg kjente historien om Akilles før jeg startet boka, og visste dermed hvordan den kom til å ende, og det gjorde den egentlig bare mye tristere. Greske myter er egentlig generelt sett ganske triste, og myten om Akilles er intet unntak.

Boka er utrolig vakkert skrevet, og skrivestilen passet utrolig godt. Det er Patroklos som forteller historien, og han har en enkel måte å fortelle på, som likevel er veldig poetisk. Det gjør at The Song of Achilles er lettere tilgjengelig enn mange av de greske mytene, som er skrevet med ganske innviklet og tungt språk. I tillegg virket boka mer personlig, og det ble lagt vekt på de menneskelige delene ved myten og også ved Akilles, som er halvgud. Patroklos så mennesket Akilles, og ikke halvguden, som mange andre så.

Så langt i år er The Song of Achilles en av mine favoritter, og jeg anbefaler den på det aller sterkeste!

- Anna

November - en oppsummering

November er over, og vi er en måned nærmere slutten av 2016. Wow, dette året har gått fort, og det er kanskje like greit med tanker på hvor mye teit som har skjedd dette året. Internasjonal politikk har vært ille å følge med på i 2016, og jeg håper virkelig at det kommer til å endres i løpet av 2017, men jeg må innrømme at jeg tviler litt. I hvert fall, november har vært en grei nok måned. Jeg er ferdig med alle tentamenen mine, og gleder meg nå til juleferie.


BØKER
1. A Gathering of Shadows av V. E. Schwab
2. Goldenhand av Garth Nix
Sider lest: 852

Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over at jeg kun fikk lest to bøker, men jeg har dessverre ikke hatt tid til å lese flere. Skolen har tatt altfor mye tid, og jeg har valgt å bruke fritiden min på andre ting. For eksempel har jeg sett en del anime. Men de to bøkene jeg fikk lest, likte jeg utrolig godt! A Gathering of Shadows er en utrolig fortsettelse på V. E. Schwabs Shades of Magic-serie, og det var så gøy å lese om Kell og Lila igjen. Kan ikke vente til siste boka i serien, A Conjuring of Light, kommer ut. Goldenhand var også fantastisk, og jeg merket at jeg hadde savnet Garth Nix' karakterer utrolig mye. Det var så gøy å lese om Lirael og Nick igjen, og de er så utrolig søte. 

Min favoritt denne måneden var...

GOLDENHAND av Garth Nix


Jeg blir nødt til å si Goldenhand fordi den rett og slett var helt fantastisk. Jeg hadde ingen problemer med å komme inn i verdenen igjen, og jeg merket at jeg hadde savnet Garth Nix' skrivestil og karakterer så utrolig mye. Jeg håper at vi en gang får se mer av dem, selv om jeg tviler på det. Les min anmeldelse her.


FILMER
1. Hair
2. Guardians of the Galaxy
3. Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl
4. Fried Green Tomatoes
5. Fantastic Beasts and Where to Find Them (to ganger)
6. Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest
7. Pirates of the Caribbean: At the World's End

Jeg har sett utrolig mange filmer denne måneden, da. og så godt som alle, bortsett fra første gangen jeg så Fantastic Beasts, så jeg med foreldrene mine. Oh well... Det er da man innser man trenger flere venner, haha. Jeg har sett flere av disse tidligere, som for eksempel Guardians of the Galaxy og Pirates of the Caribbean-filmene, og jeg liker dem godt. Hair var spesiell, men jeg likte den, og Fried Green Tomatoes var så søt. Jeg likte den supergodt! I tillegg var Fantastic Beasts and Where to Find Them veldig bra, og er faktisk min favoritt i Harry Potter-universet. 

Min favoritt denne måneden var...

FANTASTIC BEASTS AND WHERE TO FIND THEM


Fantastic Beasts var utrolig gøy, og den levde opp til alle forventningene mine. Eddie Redmayne gjorde en utrolig god jobb som Newt Scamander, og jeg likte også veldig godt alle de andre karakterene i filmen. Selv synes jeg den er den beste blant Harry Potter-filmene, men her er det nok noen som er uenige med meg.

MINE INNKJØP


Utrolig nok har jeg bare kjøpt én bok i november. Hvem skulle ha trodd det? Jeg kjøpte en collector's edition av Rainbow Rowells bok Eleanor and Park, og den er så fin! Det er virkelig et kjøpt jeg er fornøyd med.

Hvordan har din måned vært? 
Har du fått lest noen gode bøker?

- Anna

fredag 18. november 2016

Goldenhand av Garth Nix

Tittel: Goldenhand
Forfatter: Gath Nix
Serie: The Old Kingdom #5
Sider: 344
Sjanger: Fantasy
Handling:
Lirael is no longer a shy Second Assistant Librarian. She is the Abhorsen-in-Waiting, with Dead creatures to battle and Free Magic entities to bind. She's also a Remembrancer, wielder of the Dark Mirror. Lirael lost one of her hands in the binding of Orannis, but now she has a new hand, one of gilded steel and Charter Magic.

When Lirael finds Nicholas Sayre lying unconscious after being attacked by a hideous Free Magic creature, she uses her powers to save him. But Nicholas is deeply tainted with Free Magic. Fearing it will escape the Charter mark that seals it within his flesh and bones, Lirael seeks help for Nick at her childhood home, the Clayr's Glacier.

But even as Lirael and Nick return to the Clayr, a young woman from the distant North braves the elements and many enemies in a desperate attempt to deliver a message to Lirael from her long-dead mother, Arielle. Ferin brings a dire warning about the Witch With No Face. But who is the Witch, and what is she planning?

Once more a great danger threatens the Old Kingdom, and it must be forestalled not only in the living world but also in the cold, remorseless river of Death.

Goldenhand is the much-anticipated fifth instalment in Garth Nix's New York Times bestselling Old Kingdom series.

Mine tanker:
Jeg har gledet meg til å lese Goldenhand av Garth Nix siden det ble offisielt at han kom til å fortsette serien, og det begynner å bli en god stund siden. Det er lenge siden jeg leste de tre første bøkene i serien for første gang, men jeg leste dem på nytt igjen da bok fire, Clariel, kom ut. Jeg likte dem like godt andre gangen som da jeg leste dem for første gang, og det vil si utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til Goldenhand, og jeg ble ikke skuffet!

Å hoppe inn i Nix' verden i The Old Kingdom-serien var som å ta på seg en favoritt-t-skjorte, veldig behagelig, og jeg følte meg komfortabel med en gang. Det føltes bare ... riktig. Gir det mening? Jeg har ikke hatt en slik følelse før, og det var med på å forbedre opplevelsen min av boka. Jeg hadde ingen problemer med å sette meg inn i historien og verdenen igjen. I stedet var det som å komme hjem. Alt var slik det skulle være, og det føltes trygt og kjent.

Jeg har gledet meg så lenge til å lese mer om Lirael og Nick, og endelig fikk jeg gjøre det. Det var på tide! Og jeg ble ikke skuffet. Lirael og Nick er definitivt favorittene mine i serien, og jeg elsket å se dem få til ting sammen. De var ikke mye sammen i de tidligere bøkene, men jeg likte veldig godt kjemien mellom dem, og ønsket å se mer. De er akkurat så søte sammen som jeg håpet de kom til å være.

Historien i Goldenhand er ikke like mørk som i de tidligere bøkene, men den er likevel spennende, og jeg likte den veldig godt. Nix samler alle de løse trådene, og gir svar på så godt som alt jeg ønsket å vite og mer. Jeg vet ikke om dette er den siste boka han kommer til å skrive i denne serien, men hvis den er det, fikk den en utrolig god avslutning. Jeg er veldig fornøyd, og synes slutten var perfekt.

The Old Kingdom er en av mine favorittserier, og jeg anbefaler den virkelig! Goldenhand er en verdig avslutning på serien, selv om jeg gjerne skulle ha lest mer om denne utrolig fascinerende verdenen Garth Nix har skapt.

Tidligere anmeldelser:
Sabriel - bok 1
Lirael - bok 2
Abhorsen - bok 3
Clariel - bok 4

- Anna

torsdag 17. november 2016

A Gathering of Shadows av V. E. Schwab

Tittel: A Gathering of Shadows
Forfatter: V. E. Schwab
Serie: Shades of Magic #2
Sider: 508
Sjanger: Fantasy
Handling:
Kell is one of the last magicians with the ability to travel between parallell universes, linked by the magical city of London. It has been four months since a mysterious obsidian stone fell into his possession and he met Delilah Bard. Four months since the Dane twins of White London fell, and the stone was cast with Holland's dying body back into Black London.

Now Kell is visited by dreams of ominous magical events, waking only to think of Lila. And as Red London prepares for the Element Games - an international competition of magic - a certain pirate ship draws closer. But another London is coming back to life. The balance of magic is perilous, and for one city to flourish, another must fall...

Mine tanker:
Ok, nå begynner det å bli en stund siden jeg leste ferdig A Gathering of Shadows, så vi får se hvor mye jeg husker... Jaja, jeg har i hvert fall noen notater.

Jeg startet V. E. Schwabs Shades of Magic-serie tidligere i år, og forelsket meg fullstendig i verdenen hun har skapt. Derfor gledet jeg meg veldig til å kunne hoppe inn i verdenen igjen i bok to. Jeg hadde høye forhåpninger, og selv om jeg brukte veldig lang tid på å lese boka, levde den virkelig opp til forventningene mine.

Det var så gøy å lese om Kell, Lila og Rhy igjen, og jeg liker dem bedre og bedre for hver bok jeg leser. Jeg er spesielt glad i Kell, og det var så gøy å se ham vokse gjennom boka. I tillegg introduserer Schwab en ny karakter i A Gathering of Shadows, nemlig Alucard Emery, privateer extraordinaire, og det var gøy å se hvordan han passet inn i bildet.

Det mest fascinerende med disse bøkene er magien. V. E. Schwab har skapt et unikt system, og det er så gøy å lære mer om. Spesielt godt liker jeg Kells magi. Han er en antari, en magiker som kan reise mellom verdener, og i motsetning til andre, bruker han det de kaller "blood magic". Han kan påkalle de fem elementene: ild, jord, vann, luft og bein, ved hjelp av sitt eget blod. Dette er en mye sterkere form for magi enn å kun påkalle elementene uten blod til hjelp. De fleste andre kan kun påkalle et element, og hvis de er veldig sterke kan de bruke to eller tre elementer. Derfor er Kell helt spesiell, som kan bruke alle fem. Det at han kan reise mellom de parallelle universene gjør ham også spesiell, og det er utrolig stilig å lese om forskjellene mellom de fire Londonene.

Historien i A Gathering of Shadows er kjempespennende! Det var ikke på grunn av kjedsomhet at jeg brukte så lang tid på å lese boka. Nei, det var fordi jeg hadde så utrolig mye å gjøre på skolen at jeg ikke hadde så mye tid til å lese, men da jeg leste, hadde jeg problemer med å legge boka fra meg.

Slutten på boka kom som et sjokk på meg, og jeg kan ikke vente til tredje og siste boka i serien kommer ut. Hvordan skal jeg kunne vente til neste år etter en slik cliff-hanger?

Jeg anbefaler Shades of Magic-serien på det sterkeste! Det er virkelig en utrolig serie.

Tidligere anmeldelser:
A Darker Shade of Magic - bok 1

- Anna

lørdag 5. november 2016

Oktober - en oppsummering

Denne er litt sen, I know, men, hei, bedre sent enn aldri, eller hva? Oktober har vært en relativt vanlig måned. Skolen tar mye tid, men jeg har også hatt to turer inn til Oslo. Første turen feiret vi mormors 75-årsdag og den andre turen var for å dra og se Twenty One Pilots i Oslo Spektrum. Fantastisk konsert!


BØKER
1. Crooked Kingdom av Leigh Bardugo
2. The Hammer of Thor av Rick Riordan
Sider lest: 993

Jeg fikk kun lest to bøker denne måneden, men til gjengjeld likte jeg begge to supergodt. Dette er to helt fantastiske bøker, som jeg elsket. Begge anbefales på det sterkeste!

Min favoritt denne måneden var...

CROOKED KINGDOM av Leigh Bardugo


Jeg må innrømme at dette var et helt utrolig vanskelig valg. Begge to er utrolig gode bøker. Likevel valgte jeg Crooked Kingdom. Det er rett og slett en helt utrolig bok, og det er trist at det var siste boka i serien Six of Crows. Skulle gjerne ha lest flere bøker om karakterene og verdenen Leigh Bardugo beskriver i Crooked Kingdom. Les anmeldelsen min her.


MANGA
1. Orange av Ichigo Takano
2. Blame! av Tsutomu Nihei

Denne måneden leste jeg endelig ferdig Pandora Hearts, som definitivt er en av mine favorittmangaer. I tillegg har jeg fortsatt på Death Note, som jeg la bort for noen måneder siden. Kanskje jeg endelig får lest den ferdig. Jeg har også lest Orange og Blame!.

Orange handler om en ung jente som heter Naho Takamiya. En dag får hun et brev i posten fra en som hevder hun er Naho fra fremtiden. I det brevet står det at de kommer til å få en ny elev i klassen, Kakeru Naruse, og at om ti år vil ikke han være i live lenger. Naho får beskjed fra hennes fremtidig jeg at hun må gjøre alt hun kan for å redde Kakeru, slik at hun ikke vil ha noe hun angrer på. 

Orange er min første virkelige shoujo-manga, manga skrevet for jenter. Jeg har tidligere lest Gekkan Shoujo Nozaki-kun, men den mangaen gjør mest narr av shoujo-sjangeren, så den telles ikke. Den er utrolig morsom, da. Jeg likte Orange veldig godt, og det er en søt historie Ichigo Takano forteller. Fylt med klisjeer, men det hører med sjangeren. Jeg kommer nok til å lese mer shoujo-manga senere.

Blame! handler om Killy. Han vandrer rundt i en labyrint av ganger og science fiction-aktige landskap på leting etter det som kalles for Net Terminal Genes. Killy har en veldig kraftig pistol, og denne bruker han uten å blunke mot cyborger, roboter og andre farer.

Blame! er en helt spesiell manga, som nesten bare fortelles gjennom bilder. Tsutomu Nihei spiller på det at bilder sier mer enn tusen ord, og i denne mangaen gjør de virkelig det. Det er lite dialog i Blame!, og man må tenke seg til mye av det som skjer. Jeg er enda ikke helt sikker på hva som virkelig skjedde i Blame!, men jeg er sikker på at jeg likte den kjempegodt. Det er en helt utrolig manga. 

Min favoritt denne måneden var...

BLAME! av Tsutomu Nihei


Blame! er en helt utrolig manga, men den er også veldig spesiell. Det er lite til ingen dialog, og det kan derfor være litt vanskelig å få med seg hva som skjer. Likevel ble jeg helt fanget av historien, og tegningene er helt utrolige. Det er en vakker, men forstyrrende manga, og jeg likte den supergodt.


FILMER
1. The Man From U.N.C.L.E.
2. Mean Girls
3. Miss Peregrine's Home for Peculiar Children

Jeg rakk å se tre filmer denne måneden. Det er i hvert fall tredje gangen jeg har sett The Man From U.N.C.L.E., og filmen var like god denne gangen også. Elsker den filmen så mye! Så Mean Girls med en venninne. Den er litt spesiell, men underholdende. Tror faktisk jeg har sett den to ganger. I tillegg dro pappa og jeg på kino og så Miss Peregrine's Home for Peculiar Children. Selv om filmen var veldig annerledes fra boka, likte jeg den godt. Man må bare se på den og boka som to forskjellige ting. 

Min favoritt denne måneden var...

THE MAN FROM U.N.C.L.E.


Dette er definitivt en av mine absolutte favoritter blant filmer, og jeg har nå sett den minst tre ganger. Den er like underholdende hver gang, og jeg kommer garantert til å se den flere ganger. 

MINE INNKJØP


Jeg har kjøpt en del bøker denne måneden. Shame on me, I know... Jeg kjøpte to bøker om filosofi, den ene om Nietzsche og den andre om Kant. Gleder meg til å få lest dem. I tillegg kom The Hammer of Thor av Rick Riordan og Goldenhand av Garth Nix, som jeg hadde forhåndsbestilt, i posten. Siste boka jeg kjøpte denne måneden var The Shepherd's Crown av Terry Pratchett, den aller siste Terry Pratchett-boka noen sinne. I tillegg har jeg kjøpt fire nye album: Screaming Bloody Murder av Sum 41, Revolution Radio av Green Day, Vessel av Twenty One Pilots og Wild World av Bastille, og alle er utrolig gode album. Anbefales!

Hvordan har din måned vært?

- Anna